AKTUELT

VG Multimedia er ikke lenger min hovedarbeidsgiver og jeg får se hva jeg gjør med denne bloggen fremover. En foreløbig takk til alle som har lest og kommentert.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

USA har nå trukket sine styrker ut av Iraks byer. Med det er en den amerikanske tilbaketrekningen fra Irak satt i gang.

Irakiske tropper marsjerer for å markere den amerikanske tilbaketrekningen. EPA/ALI ABBAS

Statsminister Al-Maliki kaller det naturlig nok en stor seier og vil gjøre alt for å utnytte dette i valget 30. januar 2010. Se BBC-video av festivitetene i Irak her.

Det blir en ufordring for Iraks styrker å opprettholde det nye sikkerhetsnivået som irakerne nå er i ferd med å venne seg til. I den siste uken har ulike opprørere og terrorister igjen gjort sitt ytterste for å spre kaos, ødeleggelse og død blant sivile.

Etter mitt skjønn har Iraks folk og regjering gode sjanser til å overvinne restene av den uroen som har hjemsøkt landet siden den amerikanske invasjonen i 2003. Siden den mørkeste perioden for noen år siden er landet som forvandlet. Utviklingen peker med andre ord i en gunstig retning. For titusen- eller hundretusenvis av døde kom de roligere forhold imidlertid for sent.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“In a speech at the Palace of Versailles, Mr Sarkozy said that the head-to-toe Islamic garment for women was not a symbol of religion but a sign of subservience for women.

“The burka is not a sign of religion, it is a sign of subservience,” he told members of both parliamentary houses gathered for his speech.”

Frankrikes president er her på rett spor, og Norge og andre europeiske land bør slå følge. Friheten til å utøve sin religion må aldri bli et alibi for undertrykkelse eller idioti. Et overveldende flertall av muslimer og alle andre i Norge sier med god grunn nei til alle former for talibanisert islam.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Iranske PRESS TV melder at landets såkalte vokterråd avviser at flere enn 100 % stemte i 170 byer. - Det skjedde bare i 50 byer, sier rådets talsmann Abbas-Ali Kadkhodaei i en oppsiktsvekkende uttalelse.

Hvor lenge Irans myndigheter kan insistere på at valget gikk ordentlig for seg når de samtidig innrømmer slikt, er et åpent spørsmål.

Parlamentets leder Ali Larijani har alt sagt at flertallet av innbyggerne ikke har tillit til valgresultatet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er Mir-Hossein Mousavi en ny Gorbatsjov?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hendelsene siden valget i Iran vil omtales i historien som begynnelsen på slutten på ayatollah Khomeinis religiøse diktatur.

Det var den kjente revolusjonslederen som tok i bruk ideologien Welayat-e Faqih. På norsk betyr dette at islamske jurister opptrer som folkets verger. I den islamske republikken har folket adgang til å stemme på ulike kandidater, men de må forhåndsgodkjennes av vergene. I praksis betyr dette at bl. a. kvinner, minoriteter og sekulære iranere ikke kan velges til president i Iran.

Den islamske republikken Irans selvmotsigelser står for fall. EPA/ABEDIN TAHERKENAREH

Velgerne vs. vergene

Det er over tid uunngåelig at velgerne vil havne i konflikt med vergene. I vårt land vil vi naturligvis avvise noe vergemål som fundamentalt udemokratisk. Man kan også spørre hvem man tror man er dersom man mener at man selv er folkets verge. Sa noen stormannsgal?

Maktfullkommenhet

En annen konsekvens av maktfullkommenheten som ayatollah Khomeini, ayatollah Khamenei og president Ahmadinejad blant andre la og har lagt for dagen, er underlige og til tider komiske utsagn og oppfatninger om hvordan verden og internasjonale relasjoner bør være. I de trange rom begynner lederne å tro på løgnene de serverer sitt folk. Følgen er en velkjent konfrontasjonslinje med omverden som gjør lite for å hjelpe Irans mennesker i det daglige liv.

Fallet

Når fallet vil komme, og hvordan det vil arte seg, er uvisst, men det er usannsynlig at den islamske republikken vil holde ut stort lenger. Internasjonale observatører og forståsegpåere har en tendens til å betrakte Khomeinis eksotiske kreasjon som en permanent størrelse.

Imidlertid ser vi gang etter gang at stater med alle mulige politiske systemer og ideologier som ikke tillater frie ytringer, frie valg og et roterende lederskap mellom ulike politiske krefter, er notorisk ustabile. Det er fordi et fungerende politisk system må ta høyde for ulike meninger og at meninger kan endres over tid. Det er noe enhver student bør få med seg fra statsvitenskap grunnfag.

Suverenitet

Suverenitet hviler altså hos folket alene, uansett hva ayatollah Khomeini måtte ha ment om saken. For man kan ikke velge sine barns eller barnebarns meninger eller ledere.

Mange frykter at uroen i Iran vil spre seg og håper den snart gir seg. Likevel er det utvilsomt regimets mangelfulle politiske system (hvis man i det hele tatt kan kalle det et politisk system) som er grunn til urolighetene. Slik vil det være til folket kan styre seg selv, uten input fra selvhøytidelige og selvoppnevnte verger i flagrende gevanter eller uniformer.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

(AP Photo/Ben Curtis)

Mousavi taler til folket. TOPSHOTS/AFP PHOTO/BEHROUZ MEHRI

(AP Photo/Ben Curtis)

 Trykk på bildene for bedre oppløsning

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Her følger noen ressurser for den som vil orientere seg angående situasjonen i Iran.

http://www.flickr.com/photos/mousavi1388/

Flickr-konto med oppdaterte bilder blant annet fra dagens demo:

http://www.flickr.com/photos/mousavi1388/

Nyheter fra National Iranian American Council:

http://niacblog.wordpress.com/

Den kjente bloggeren Andrew Sullivan følger situasjonen nøye:

http://andrewsullivan.theatlantic.com/the_daily_dish/

#iranelection på Twitter:

http://spy.appspot.com/find/%23iranelection?latest=25

Iran på Google News:

http://news.google.com/news?ned=us&hl=en&q=iran

Guardians Liveblogg:

http://www.guardian.co.uk/news/blog/2009/jun/15/iranian-elections

I kveld er altså skytingen begynt, og det meldes om minst et dødsfall. Er dette begynnelsen på en revolusjon?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

President Ahmadinejad utropes til seierherre mens hovedutfordreren Mousavi sier at han har vunnet valget.

I de siste dagene virket det som om tidligere statsminister Mir-Hossein Mousavi lå an til å vinne presidentvalget. Dagens resultat betyr enten at de indikasjonene var helt gale, eller at valget er blitt manipulert. 

Den rapporterte massive valgoppslutningen vil tilsi at Ahmadinejad i et tenkt rettferdig valg kandidatene imellom har fått stemmene til mange iranere som tidligere holdt seg hjemme eller stemte på reformkandidater som bl. a. tidligere president Khatami. Sett i lys av Ahmadinejads polariserende retorikk og internasjonale alenegang, er dette etter mitt syn et pussig utfall.

Reaksjonene til Mousavis støttespillere og særlig befolkningen i Teheran vil være avgjørende i dagene fremover. Alt har politiet tatt opp posisjoner for å motvirke opptøyer. Landets telekommunikasjoner er også blitt delvis satt ut av spill. Det er ikke utenkelig at misfornøyde velgere vil ytre sin misnøye med det hittil rapporterte utfallet på gatene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dette BBC-klippet kan man se hvordan Russlands statsminister Putin nylig tvang forretningsmannen Oleg Deripaska til å gjenåpne en fabrikk han stengte i januar. Trykk på bildet eller her for å se klippet.

Prime Minister Vladimir Putin, left, and billionaire Oleg Deripaska, right, seen during a meeting of factory owners and managers in the town of Pikalyovo, 240 km (153 miles) east of St. Petersburg, Russia, Thursday, June 4, 2009. (AP Photo/RIA-Novosti, Alexei Nikolsky, Pool)

Etter å ha karakterisert fabrikken som en søppelfylling og eierne som kakerlakker, tvang Putin altså Deripaska til å signere en kontrakt for fornyet drift. På toppen av det hele bad han også om å få tilbake pennen sin.

I vanskelige økonomiske tider er mange fabrikker blitt stengt i Russland. I mange byer er økonomien helt avhengige av reorganiserte hjørnestensbedrifter fra sovjettiden. Selv om slike intervensjoner utvilsomt er populære blant arbeiderne, spørs det om Deripaska har midler til å fortsette driften.

Putin viser at han ikke er redd for å gi den økonomiske eliten skylden for de harde tidene. Hvordan dette vil påvirke forholdet mellom næringslivsledere og makthaverne i Russland er foreløbig ukjent. Fra regjeringens side er alt bedre enn at den selv får skylden.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende